Jeg har malt dette maleriet under inntrykk av en allegorihistorie. Døden med ljå har kommet til smeden og ba ham slipe ljåen. Han sier: "Jeg kan ikke tro at jeg holder et våpen i hendene mine som har mejet ned så mange mennesker." Døden svarer: «Jeg har ikke drept noen, ikke en eneste person! Det er dere som dreper hverandre og klandrer meg.» "Jeg har vært en vakker jente. Jeg har møtt sjelene til mennesker og eskorterte dem til hvilestedet deres. I nåtiden tar jeg på meg svarte klær slik at blodet på meg ikke skulle være synlig. Jeg tar på en hette slik at tårene jeg gråt, ikke ville være synlig. Jeg kan ikke stoppe denne redselen over hatet deres: disse krigene og blodet. Og i dag er jeg en gammel kvinne. Det er dere som har gjordt meg slik," sa Døden. Hun tar ljåen, snur seg og går ut.
"La meg stille deg ett spørsmål?" - ble hørt bakfra. "Så hvorfor er ljåen med deg da?"
Døden sier: "Svaret er veldig enkelt. Veien til himmelen er overgrodd med gress."
Comments